Ufrivillig urinlekkasje
Skrevet av Mona V. Elsness, Osteopat/fysioterapeut/personlig trener, Klinikk for Alle Majorstuen
Ufrivillig lekkasje av urin, luft eller avføring er vanlig, men ikke normalt. Kvinner og menn i alle aldre kan oppleve å miste kontroll på funksjonene i underlivet. Trening og livsstilstiltak under veiledning fra fysioterapeut er effektive behandlingsmetoder.
Hvor vanlig er lekkasje?
Urinlekkasje er et vanlig problem. Spesielt vanlig er det i idretter som krever god bekkenbunnskontroll, som trampolinehopping. Bekkenbunnsfunksjon med plager som lekkasje, prolaps av underlivsorganer og smerter ved samleie er vanlig etter fødsel og overgangsalder. Opptil 37 % av kvinner vil oppleve inkontinens i løpet av livet. (Kinchen et al 2003, Hundskaar et al 2004) og igjen 20 % av disse vil oppleve dette som alvorlig og at det påvirker livskvaliteten. (Sandvik et al 2000)
Ulike typer lekkasje.
Den vanligste typen urinlekkasje er stressinkontinens. Det oppstår når trykket fra urin i blæren blir større en din evne til å holde på urinen, og er typisk provosert av hopp, løp, hoste og latter. Urgeinkontinens (også kalt overaktiv blære) kommer som en plutselig trang til å tømme blæren, og kan komme uten at man er i fysisk aktivitet. Noen opplever også en miks av disse to lekkasjediagnosene.
Hva kan du forvente når du oppsøker hjelp?
I de aller fleste tilfeller vil det å styrke bekkenbunnsmuskulaturen hjelpe mot stressinkontinens. I tilfeller med urge, eller en miks av de to vil en kombinasjon av type styrketrening, bevissthet og livsstilsintervensjoner for å kontrollere lekkasjen være nyttig. (Greer et al 2012, Duomolin et al 2010, Bø 2004)
I en konsultasjon der lekkasje er hovedproblemstilling vil det være nødvendig å teste muskelstyrken og teknikken for bekkenbunnsmuskulaturen. Det er to metoder for å teste teknikken: ultralyd eller manuell testing vaginalt. For å kunne evaluere styrken tester man vaginalt, eller ved hjelp av en biofeedsback-probe (forutsatt at teknikken er undersøkt i forkant). Resultatene av testingen vil ligge til grunn for et individualisert behandlingsprogram. Er pasienten veldig svak i bekkenbunnen og har utfordringer med å gjøre øvelsene effektivt kan man få hjelp av elektrostimulering eller trening med biofeedback. (Bø et al 1990)
Merk at for å trene effektivt må øvelsene være spesifikke, gi belastning, ha variasjon over tid og opprettholdes.
Behandlingsplanen vil som oftest inkludere et hjemmetreningsprogram, med eller uten bruk av utstyr. Også veiledning til livsstilsvalg som bedrer lekkasjeproblematikk som drikkevaner, vektkontroll og stressmestring. I tilfeller der lekkasjeproblemene påvirker livskvaliteten vil fysioterapeuten samarbeid med urogynekolog og/eller uroterapeut for utredning om medikamentell behandling, vurdering for kirurgi og tilpasning av hjelpemidler som kan minske lekkasjen i hverdagen som Diveen®.
Hva kan du gjøre selv?
Først av alt: snakk med helsepersonell om problemene dine. I USA rapporteres at det tar i gjennomsnitt 7 år før kvinner oppsøker hjelp med lekkasjeproblematikk. Og de aller fleste opplever stor bedring etter 3 måneder med bekkenbunnstrening. Er du usikker på om du trener riktig: søk veiledning hos terapeut med videreutdanning i bekkenbunndsysfunksjon. Den anbefalte treningsmengden er daglig bekkenbunnsknip med høy intensitet og varighet i 10 sekunder.
Disse knipene gjentar du 10 ganger, i 3 runder. (Bø et al 1990) For å vite om du jobber med god teknikk og trener effektivt kan det være nyttig å bli undersøkt før du starter treningen. Og om du ikke opplever at symptomene bedrer seg med trening: oppsøk hjelp. Det nytter å trene effektivt, og du skal ikke måtte være begrenset av lekkasje i din hverdag og dine aktiviteter.
For mer informasjon om bekkenbunnstrening, les mer her: Klinikk For Alle.
