En bedre utvei
Forstyrrelser i urinveiene, enten det er inkontinens eller retensjon, påvirker millioner av mennesker i verden. I USA lider 14 prosent av alle menn og 51 prosent av alle kvinner av urininkontinens. Tallet er høyere hos kvinner på grunn av de anatomiske forhold hos kvinnen. Forstyrrelser i urinveiene kan ha mange ulike årsaker. Det kan utvikle seg i veldig ulik grad og ha ulik alvorlighetsgrad. Det kan oppstå både akutt, og det kan bli en kronisk lidelse. Men; moderne medisin tilbyr et stort utvalg hjelpemidler som kan hjelpe, selv i de mest alvorlige tilfellene.
Ref: * Markland, A.D., Richert, H.E., Fwu, C.-W., Eggers, P., & Kusek, J.W. (2011): Prevalence and trends of urinary incontinence in adults in the United States, 2001 to 2008. The Journal of Urology, 186 (2): 589-593. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3197263/ (viewed on 01 March 2018)
Tre metoder for tømming urinblære
Hos mange pasienter er den nevrologiske kontrollen av lukkemuskel og bekkenbunns muskulatur hemmet eller ikke-eksisterende. Årsakene til dette kan være en ryggmargsskade, Multippel Sklerose, ryggmargsbrokk, prostatabesvær eller blærekreft. Det kan også være et hjerneslag eller Alzheimers sykdom. Konsekvensene kan bli at urinen forblir i urinblæren (retensjon) eller at urinblæren tømmer seg ukontrollert. I begge tilfellene kan det være nødvendig med et urinkateter.
Den første metoden, og den mest vanlige, er å ta i bruk såkalt intermitterende kateterisering (IK) med et engangs kateter. Et tynt rør, kalt kateter, med små hull for å drenere urin, føres inn gjennom urinrøret opp i urinblæren og sørger for å tømme urinblæren for urin. Kateteret fjernes straks strømmen av urin opphører. Dette gjøres 4-6 ganger per dag. Prosedyren kan enten gjøres av helsepersonell eller av personen selv. (ISK – intermitterende selvkateterisering).
Den andre metoden er å ta i bruk et såkalt permanent urinkateter (KAD). Denne type kateter blir satt inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren. Kateteret har en ballong på enden av kateteret, som fylles med væske, og sørger for at kateteret holder seg på plass i urinblæren. I den andre enden av kateteret, på utsiden, festes en urinpose hvor urinen samles opp kontinuerlig. Kateteret kan sitte i dager og uker, men permanente kateter er assosiert med en større risiko for urinveisinfeksjon. Derfor anbefaler man gjerne permanent kateter kun i de tilfellene hvor dette er eneste løsning og etter å ha prøvd engangskateterisering først.
Den tredje metoden er suprapubisk kateterisering (SPK). Ved suprapubisk kateterisering blir et permanent kateter satt inn gjennom bukveggen rett over symfysen og direkte inn i urinblæren ved hjelp av en kirurgisk teknikk. Til kateteret festes en urinpose for kontinuerlig oppsamling av urin, på samme måte som ved bruk av KAD.
Denne metoden brukes gjerne når urinrøret er innsnevret, blokkert eller etter kirurgiske inngrep.
